a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 #

letra de blomsterbarn - blekk

intro
hun husker håret, husker lukten fra en krage
som hun gjemte nesa i hver dag i en barnehage
klokka åtte og klokka fem stoppa klokka for en klem
etter at de tråkka til og før de tråkka hjem

vers 1
da hun var sju ble mamma sjuk og plutselig borte
uka etter måtte hun vaske pappas skjorte
for når mammas sykdom stoppet, startet pappa sin
og h-ller ikke pappas sykdom hadde medisin
for å dempe smerten drakk han blanke og brune vesker
og sovnet mellom skjerf og sjal og blanke brune vesker
en rusten stemme sang sakte over senga
pusten stakk i nesa, hun lå og foldet henna
sakte så hun pappa gå fra en klippe ned til grus
depresjonen stopper alt og stinker ned et hus
en nabo fant han siklende på en duk sniffende på rus
og henne sittende på huk pirkende på en mus

refreng
hun var et blomsterbarn, med fargeklatter på
men i mørket er alle katter grå
en løvepappa som ut i natta så
men i mørket er alle katter grå
hun var et blomsterbarn, med fargeklatter på
men i mørket er alle katter grå
en løvepappa som ut i natta så
men i mørket er alle katter grå
vers 2
samme gate samme barne- og ungdomsskole
han var det vakreste i hennes unge hode
han var tøff han var trygg og hadde en stemme
som overdøvet det som skjedde hjemme
og han smelter under hennes øyevipper
når hun slenger drøye stikk til gutta klikker
syns det er gøy å tøye strikker
de var perfekt, det er oss to mot røkla
to svake blader finner sol midt i søpla
familien hans var råtten, men onkelen hans var grei
tok et ansvar, stakk litt innom for å si det ordna seg
men selv et eple som vil fly, lander rett ved rota
med mørke sider som han ikke klarer vende bort fra
og når faren hennes begynte å leve livet rett
skulle hun vaske en jakke, og fant en kniv og en vekt
i etterspillets krangel, gikk ingen i retrett
og drømmen om et liv med likevekt begynte å svinne vekk

refreng
hun var et blomsterbarn, med fargeklatter på
men i mørket er alle katter grå
en løvepappa som ut i natta så
men i mørket er alle katter grå
hun var et blomsterbarn, med fargeklatter på
men i mørket er alle katter grå
en løvepappa som ut i natta så
men i mørket er alle katter grå
vers 3
hun felte tårer på en test, uten å vite grunnen
to blå striper ble til rykninger i munnen
fornuften gikk til krig mot instinkter om et liv
hun vil trolig bli forsinka nå til drinker klokka ni
fire timer seinere så sitter hun med et smil
hue tomt, sipper cuba libre uten rom
med et blikkstille blikk, hun ser ut som hun er dum
mellom gapskratt og skrik veier huet tjue tonn
han har vært utro, det har hun og
vel, aldri seksuelt aldri utenpå
men uansett hvor de har vært så har de kommet hjem
for å prøve om og om og om og om igjen
og så kom stella, og livet startet forfra
hun gikk i fella, trodde alt ble så bra
men mannen passet ikke lenger inn i hennes bilde
og ingen kan forandre et annet menneske med vilje

- blekk

letras aleatórias

MAIS ACESSADOS