a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 #

letra de alfred & alvilda - firo

det var i år attenhundre og ni og tredve
jeg dro til københavn ut i kongens rederi
jeg bød farvel med hjemme og med min kjære venn
måske du har en annen venn førenn vi ses igjen, ses igjen

hun derpå svor og sagde: “nei, det skal aldri skje
du trøste bort kan reise, min allerkjæreste”
de ord, de kom fra hjertet, fra hеnnes unge bryst
åh gud, tilgi meg syndеn og skjenk meg himlens trøst, himlens trøst

men allting, det gikk herlig i den store hovedstad
jeg glemte snart alvilda, og sværmet fri og glad
en måneds tid deretter da skriver jeg et brev
i brevet står de ord som jeg her oppnevne vil:
“i dag jeg nu vil skrive for siste gang til deg
du søker noen annen og evig glemme meg
jeg her en venn har valgt meg, for tiden var så lang
derfor farvel, alvilda, farvel for siste gang, siste gang”

nu gikk der vel en måned, så fikk jeg svar derpå:
“min venn er det din mening, hva skal det meg da gå?
og kan du glemme meg, som er alltid tro mot deg
da har du sikkert syndet mot gud og imot meg

jeg har jo nu herhjemme hos meg en lille sønn
for hans skyld vil jeg be til deg en yndig bønn:
o skriv dog snart tilbake og gi mitt hjerte ro
og hermed vil jeg ende mitt brev i håp og tro, i håp og tro”

jeg leste hendes brev opp for alle og enhver
av mine kammerater, som var på stuen der
jeg spottet hennes klage, jeg enset ei den bønn
som hun av hjertet bad for sin kjære lille sønn

“det brev det har hun skrevet jo med sitt eget blod”
bemerket en venn, som ved min side stod
“og du gjør synd mot henne, som er så tro mot deg”
i øyet stod en tåre på ham, men ei på meg, ei på meg

jeg satte meg at skrive den samme dag et svar
og sendte det til henne, som hun meg bedet har
mitt harde hjerte banket den gang jeg skrev de ord:
“du må meg evig glemme på denne verdens jord, verdens jord”
det var en morgen tidlig, litt før reveillen lød
da kom der brev fra hjemmet: “nu er alvilda død
og du er ene skyld i, hun gikk til graven hen
og derfor har du syndet mot gud i himmelen, i himmelen

nu hviler hun i graven med barnet i sin arm
det slumrer blidt i døden alt ved sin moders barm
“til deg og ingen annen hun ga sitt hjerte hen
og derfor har du syndet mot gud i himmelen”

jeg satte meg ved graven og gjentok disse ord:
“nu har jeg evig glemt deg på denne verdens jord
o kjæreste alvilda, har du tilgivet meg
jeg vet jo, jeg har syndet mot himlen og mot deg
ja, mot deg”

- firo

letras aleatórias

MAIS ACESSADOS