a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 #

letra de elegi over avicii - bendik baksaas & fredrik høyer

vi kjørte leiebilen
for da mora til han ene som satt foran hadde hørt at han skulle kjøre sin – bilen som da lovlig sett må ha vært hennes – at han skulle ha tre personer baki den
så begynte hun å le

jeg hadde ikke konfigurert bluetooth-connection eller fikset lightning-lader og ingen av oss hadde aux-kabel
så da måtte det eventuelt ha blitt noe skoglandevei p3-aktig radio
men den dabben var så sprakete at det hørtes ut som et døende kråke fanget i et eller annet hemmelig fm-nett dem hadde glemt å slå av
så da var det like greit å bare høre skurringa fra veien, den rue asfalten
og grusen dem ikke hadde feid

det var begynt å komme knopper på trærne
og folk i baksetet snakket om pollen

noen sa at han ene elektronikafyren er funnet død
ikke kygo, men han andre

han “wake me up when it’s all over”

…døde i oman, sa noen om han, hvor da, sa en annen – oman, sa han første – oman? ja, det eneste landet på o, rett etter norge

hvordan?
nei, det visste vi ikke

hvis jeg kikket opp på skyene så de svarte elektriske ledningene fra stolpe til stolpe foran dem ut som lange u’er; lydbølger dratt ut i det uendelige; furutrærne gjorde sånn at sola bak grenene fikk en slags strobe-light epileptisk effekt

helt til vi kom fram til fjorden

og da lo han ene i baksetet
bare av synet
fordi det var så fint
vi stoppet i solnedgangen på en rak strekning mens to ender lå uti og måkene sto på skjæret, kanskje en eller to tok en runde rundt i blåværet fra tid til annen for å patruljere etter krabber og døde fisk;
alt så fake ut, nesten, uvirkelig, liksom, som en fjordkulisse til en ivo caprino-inspirert indiemusikkvideo-animasjon –

altså
jeg vet da faen

hver gang en bil p-sserte oss på 80-veien
i grøfta der vi sto blinka inn til siden
ble vi springfjærgynga
fram og tilbake som en billigmadr-ss eller når det vaker i en båt, som en liten pram på vannet når dyre yachter lager bølger
jeg satt og tenkte på om

richters skala noen gang er helt på null
eller om vi hele tiden opplever små minijordskjelv, helt normale rystelser
vi ikke merker;

fordi vi er blitt så vant til det;
at det vi tror er “rolig” bare er kontinuerlige, usynlige desimaltall av bråk –

hvor stille det egentlig kan bli

hvor gammel ble han? spurte jeg
28
bare ett år fra 27!
sa noen
du vet den 27-årsklubben –

med jim morrison og janis joplin

og vi blinket oss ut og kjørte videre, snakket om andre ting, om halslinser og blåbær med sjokoladetrekk de hadde kjøpt på sh-ll
og jeg så ut på fjordgapet i stedet

for sånn går livet videre
i digresjoner:

for sånn
blir alt som før:
for våren er ikke en ny begynnelse:
for døden er bare en markør

- bendik baksaas fredrik hoyer

letras aleatórias

MAIS ACESSADOS